Nå har jeg valgt meg en bok, Luna av Julia Anne Peters.
«Luna,» sa hun. «Jeg har tatt navnet Luna.» Blikket hennes var som naglet til mitt. Sikkert for å se hvordan jeg reagerte. Eller søke etter anerkjennelse. Men hvilken rolle spilte det egentlig hva jeg mente?
***
Jeg snudde meg over på siden. «Du er så skrudd.»
Håret hennes spredde seg utover puta og kilte meg i ansiktet. «Jeg vet det,» hvisket hun inn i øret mitt. «Men du er glad i meg, ikke sant?» Leppene streifet kinnet mitt.
Jeg smekket henne vekk.
Idet jeg hørte henne traske over gulvet mot skrivebordet – der hun hadde stilt ut sminkeboksen i all sin prakt – slapp jeg ut et resignert sukk. Jo da, jeg var glad i henne. Jeg kunne ikke annet. Hun var broren min.
- Lola -
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar